Brannslokkere og brannslanger i borettslag og sameier – krav, brannklasser, PFAS og enkel utskifting
Brannslokkere og brannslanger er en helt sentral del av brannsikkerheten i norske boliger. For borettslag og sameier er det samtidig viktig å vite hva som faktisk kreves, hvilke typer slokkeutstyr som kan benyttes, og hvordan gammelt utstyr kan skiftes ut på en effektiv måte.
Forskrift om brannforebygging § 7 stiller et klart krav til boliger: Eieren skal sørge for at boligen har minst ett av de godkjente alternativene for manuelt slokkeutstyr som kan brukes i alle rom. Dette er et krav, ikke en anbefaling.
For borettslag og sameier kommer det i tillegg et viktig eierperspektiv. Borettslaget er eier av byggverket, og styret representerer eieren. Det betyr at brannsikkerheten må håndteres på en systematisk og forsvarlig måte.
Samtidig er markedet for brannslokkere i endring. PFAS-holdig brannskum er på vei ut, og det kommer snart et forbud mot omsetning av PFAS-holdige håndholdte og bærbare brannslokkere.
For borettslag og sameier som skal skifte ut gamle brannslokkere, er det derfor smart å tenke både brannsikkerhet, krav, miljø og fremtidige kostnader.
Krav til slokkeutstyr i boliger
Forskrift om brannforebygging § 7 er tydelig:
«Eieren skal sørge for at boliger og fritidsboliger er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr som kan brukes i alle rom.»
Det er altså ikke tilstrekkelig å ha en eller annen type slokkeutstyr i boligen. Utstyret må oppfylle kravene og kunne brukes i alle rom.
Forskriften angir følgende alternativer:
- Formfast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm, fast tilkoblet vannforsyningsnett
- Pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver
- Skum- eller vannapparat på minst 9 liter
- Skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse minst 21A
- Annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet
Det betyr at valg av brannslokker ikke bør baseres på pris eller utseende alene. Det avgjørende er at løsningen faktisk tilfredsstiller kravene som gjelder for boligen.
Styrets rolle i borettslag og sameier
Dette er et punkt som ofte skaper forvirring.
I et borettslag er borettslaget eier av byggverket, og styret representerer eieren. Eieransvaret etter brannregelverket ligger dermed hos borettslaget, representert ved styret.
Det innebærer at brannsikkerhet ikke bør behandles som et tilfeldig individuelt spørsmål fra leilighet til leilighet.
Når det gjelder slokkeutstyr i boligene, er det viktig å ha en ryddig løsning for hvordan kravene blir ivaretatt. Styret har rollen som representant for eieren, og borettslaget har et ansvar for systematisk brannsikkerhetsarbeid.
For et borettslag eller sameie med mange boenheter er det derfor naturlig å organisere utskiftingen samlet, fremfor at hver enkelt beboer skal finne sin egen løsning.
Det er nettopp her Brannkontroll Norge kan gjøre prosessen betydelig enklere.
De ulike brannklassene: A, B, C og F
For å velge riktig slokkeutstyr er det viktig å forstå brannklassene.
De vanligste klassene er:
A – branner i faste organiske materialer
B – branner i brennbare væsker
C – branner i brennbare gasser
F – branner i matolje og frityrfett
En brannslokker kan være egnet for én eller flere av disse klassene. Derfor bør man alltid se på merkingen på apparatet.
Klasse A – brann i faste materialer
Klasse A gjelder branner i faste organiske materialer.
Eksempler er tre, papir, papp og tekstiler.
Dette er materialer som finnes i praktisk talt alle boliger.
Et slokkeapparat med klasse A-merking er testet for denne typen branner.
Klasse B – brann i væsker
Klasse B gjelder branner i brennbare væsker.
Eksempler kan være bensin, olje, maling, lakk og løsemidler.
Hvilket slokkemiddel som skal brukes, avhenger av apparatets klassifisering.
Et ABC-pulverapparat er for eksempel klassifisert for både A, B og C.
Klasse C – brann i gasser
Klasse C gjelder branner i brennbare gasser.
Eksempler er propan, butan og metan.
ABC-pulverapparater har også klasse C-klassifisering, og er derfor svært allsidige.
Klasse F – brann i matolje og frityrfett
Klasse F er spesielt relevant på kjøkken.
Dette gjelder branner i matolje, frityrolje og frityrfett.
Her er det svært viktig å bruke riktig slokkeutstyr.
Bruk aldri vann på en fettbrann
Vann skal ikke helles på brennende olje eller fett.
Når vann kommer i kontakt med svært varm olje, kan det fordampe momentant og føre til en voldsom brannutvikling.
Ved steder hvor det er særlig risiko for denne typen brann, må det derfor benyttes slokkeutstyr som er beregnet og klassifisert for klasse F.
Pulverapparater – et allsidig alternativ
Pulverapparater er svært vanlige i norske boliger.
Et ABC-pulverapparat dekker klasse A, B og C.
For å benytte pulverapparat som alternativet i forskrift om brannforebygging § 7, skal apparatet være på minst 6 kg og inneholde ABC-pulver.
Pulver har høy slokkeeffekt og et bredt bruksområde.
Ulempen er først og fremst at pulveret gir mye tilgrising dersom apparatet blir utløst.
Likevel er pulverapparatet fortsatt en svært aktuell løsning for mange norske boliger.
Skumslokkere og PFAS-forbudet
Skumslokkere har vært mye brukt i norske boliger.
De har blant annet vært populære fordi de kan ha god slokkeeffekt mot flere branntyper og normalt gir mindre tilgrising enn pulver.
Men her skjer det nå store endringer.
PFAS-holdig brannskum fases ut
PFAS er en samlebetegnelse for per- og polyfluorerte alkylstoffer. Dette er en stoffgruppe som er svært persistent i miljøet, og bruken reguleres stadig strengere.
Det kommer nå et forbud mot omsetning av håndholdte og bærbare brannslokkere som inneholder PFAS-holdig skum.
Forbudet trer i kraft 23. oktober 2026.
For borettslag og sameier er dette viktig å være klar over dersom man vurderer å kjøpe inn nye skumslokkere.
Seriøse aktører har allerede faset ut PFAS
Selv om det formelle forbudet først trer i kraft i oktober 2026, har seriøse aktører i bransjen i praksis sluttet å selge nye PFAS-holdige skumslokkere for en god stund siden.
Det er også det mest fornuftige når man ser på utviklingen i regelverket.
Hvorfor kjøpe inn nye apparater som allerede er på vei ut?
Når et borettslag eller sameie først skal investere i nye brannslokkere, bør man heller velge PFAS-frie løsninger som er bedre tilpasset fremtidens krav.
Gamle PFAS-slokkere kan bli kostbare å kvitte seg med
PFAS-problematikken handler ikke bare om kjøp av nye apparater.
Når gamle PFAS-holdige skumslokkere skal tas ut av bruk, må de også håndteres på riktig måte.
Dette kan bli mer kostbart enn vanlig håndtering av gamle brannslokkere, blant annet fordi PFAS-holdig skum og avfall er underlagt strengere krav til håndtering.
For et borettslag eller sameie med mange gamle skumslokkere kan dette derfor bli en betydelig kostnad.
Det er enda en grunn til å tenke langsiktig når gamle apparater skal skiftes ut.
Eksisterende apparater har en overgangsperiode
Det er viktig å skille mellom salg av nye apparater og bruk av eksisterende apparater.
Eksisterende PFAS-holdige håndslokkere kan etter overgangsreglene brukes frem til 31. desember 2030.
Det betyr imidlertid ikke at man bør vente.
Hvis apparatene allerede er gamle, skal skiftes ut eller uansett er modne for utskifting, er det mer fremtidsrettet å gå over til PFAS-frie alternativer.
Brannslanger – et forskriftsmessig alternativ
En formfast brannslange kan være et alternativ for å oppfylle kravene til manuelt slokkeutstyr i boligen.
Forskriften krever at brannslangen har innvendig diameter på minst 10 mm og er fast tilkoblet vannforsyningsnettet.
Brannslangen har den fordelen at den kan gi tilgang til vann over lengre tid, så lenge vannforsyningen fungerer.
Den kan være effektiv mot branner i blant annet tre, papir, papp og tekstiler.
Men brannslangen skal ikke brukes på brennende olje eller fett.
Brannslokker eller brannslange?
Forskrift om brannforebygging § 7 åpner for flere løsninger.
Det betyr at en bolig kan oppfylle minimumskravet med blant annet:
- Formfast brannslange
- Minst 6 kg ABC-pulver
- Minst 9 liter skum eller vann
- Minst 6 liter skum eller vann med effektivitetsklasse minst 21A
- Annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet
Det sentrale er ikke hvilken løsning som ser finest ut.
Det sentrale er at boligen har forskriftsmessig slokkeutstyr som kan brukes i alle rom.
CO₂-slokkere er ikke løsningen for boligkravet
CO₂-slokkere kan ha bruksområder innenfor andre deler av brannsikkerheten, men de er ikke et av alternativene som oppfyller minimumskravet til manuelt slokkeutstyr etter forskrift om brannforebygging § 7.
Når vi snakker om det forskriftsmessige slokkeutstyret i boliger, er det derfor løsningene som oppfyller kravene i § 7 som er relevante.
Kontroll og vedlikehold av brannslokkere
Det er ikke nok at brannslokkeren henger på plass.
Den skal også fungere når den faktisk trengs.
Forskrift om brannforebygging § 7 stiller krav om at manuelt slokkeutstyr skal kontrolleres ved funksjonsprøve eller ettersyn i samsvar med leverandørens anvisninger, og vedlikeholdes slik at det fungerer som forutsatt.
Et apparat kan derfor være uegnet selv om det ser fint ut på utsiden.
Alder, skader, korrosjon, manglende kontroll eller at apparatet har nådd slutten av sin levetid kan være grunner til å skifte det ut.
Slik skifter Brannkontroll Norge ut gamle brannslokkere
Å bytte én brannslokker er enkelt.
Å bytte brannslokkere i et borettslag eller sameie med mange boenheter kan derimot bli en betydelig logistikkjobb.
Det er her vi gjør det enkelt.
1. Vi avtaler en dato
Brannkontroll Norge avtaler en dato for utskiftingen med borettslaget eller sameiet.
Beboerne får tydelig informasjon om hva de skal gjøre.
2. Beboerne setter den gamle slokkeren utenfor døren
På morgenen på avtalt dato setter beboeren den gamle brannslokkeren utenfor døren.
Det er alt beboeren trenger å gjøre.
De trenger ikke å være hjemme.
De trenger ikke å transportere apparatet.
De trenger ikke å finne ut hvor det skal leveres.
3. Vi henter de gamle slokkerne
Våre medarbeidere går gjennom bygget og samler inn de gamle apparatene.
På den måten blir hele utskiftingen gjennomført systematisk og effektivt.
4. Den gamle erstattes med en ny
Den gamle brannslokkeren erstattes med en ny slokker som er tilpasset den løsningen borettslaget eller sameiet skal benytte.
Gammel slokker ut – ny slokker inn.
5. Vi tar med oss de gamle apparatene
Når utskiftingen er gjennomført, tar vi med oss de gamle brannslokkerne.
Borettslaget eller sameiet slipper dermed å sitte igjen med et stort antall gamle apparater som må samles inn, lagres og håndteres.
En enklere løsning for styret og beboerne
Det er nettopp dette som gjør vår utskiftingsmodell så smidig.
Beboeren trenger bare å forholde seg til én ting:
Sett den gamle brannslokkeren utenfor døren på avtalt dato.
Deretter tar Brannkontroll Norge seg av resten.
Vi henter de gamle apparatene.
Vi leverer de nye.
Og vi tar med oss det gamle utstyret.
Det betyr mindre administrasjon, mindre logistikk og en langt enklere prosess for hele borettslaget eller sameiet.
Oppsummering
Alle boliger skal ha manuelt slokkeutstyr som oppfyller kravene i forskrift om brannforebygging § 7. Det er et krav, ikke en anbefaling.
Boligen skal ha minst ett av de godkjente alternativene som kan brukes i alle rom.
De viktigste brannklassene er:
A – faste organiske materialer
B – brennbare væsker
C – brennbare gasser
F – matolje og frityrfett
Pulverapparater, skum-/vannapparater og formfaste brannslanger er blant løsningene som kan oppfylle kravene, forutsatt at de har riktig kapasitet og oppfyller forskriftens krav.
Samtidig er PFAS-holdig brannskum på vei ut. Det kommer snart et forbud mot omsetning av PFAS-holdige håndholdte og bærbare brannslokkere, og seriøse aktører i bransjen har i praksis sluttet å selge nye PFAS-holdige skumslokkere for en god stund siden.
Gamle PFAS-holdige apparater kan dessuten bli kostbare å håndtere når de skal tas ut av drift.
For borettslag og sameier som uansett skal skifte ut gamle brannslokkere, er det derfor smart å tenke fremover og velge PFAS-frie løsninger.
Og selve utskiftingen trenger ikke være komplisert.