7 brannvernfeil styret i borettslag og sameier bør oppdage før brannvesenet gjør det
Har styret i borettslaget eller sameiet faktisk kontroll på brannsikkerheten?
Det er et spørsmål mange styrer bør stille seg.
De fleste styreledere ønsker naturligvis å ha god kontroll på brannsikkerheten. Likevel kan det være vanskelig å vite om alt er fulgt opp når ansvaret omfatter både dokumentasjon, rømningsveier, branntekniske installasjoner, slokkeutstyr, brannskiller, vedlikehold og informasjon til beboerne.
For borettslag og sameier handler brannsikkerhet derfor om mer enn å ha noen brannslukkere stående i bygget.
Det handler om systematisk sikkerhetsarbeid, kontroll og dokumentasjon.
DSB presiserer at borettslag og eierseksjonssameier omfattes av kravene til systematisk sikkerhetsarbeid som bygningseiere. Eier skal blant annet ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann.
1. Brannsikkerheten er ikke godt nok dokumentert
Dette er kanskje en av de vanligste utfordringene.
Et styre kan ha gjennomført kontroller og vedlikehold i mange år, men hvis dokumentasjonen er mangelfull, kan det være vanskelig å vise hva som faktisk er gjort, hvilke avvik som er funnet og hvordan de er fulgt opp.
DSB stiller krav om at virksomheter som eier byggverk skal dokumentere at pliktene etter forskrift om brannforebygging er oppfylt.
Spørsmål styret bør stille:
Har vi en samlet oversikt over brannsikkerheten i bygget?
Kan vi dokumentere hvilke kontroller som er gjennomført?
Har vi oversikt over tidligere avvik?
Kan vi dokumentere at avvik faktisk er lukket?
Vet dagens styre hva tidligere styrer har fulgt opp?
Hvis svaret er «vet ikke», er det et tegn på at det kan være behov for en grundigere gjennomgang.
2. Rømningsveiene er ikke så frie som de burde være
En rømningsvei skal fungere når den virkelig trengs.
I hverdagen kan imidlertid fellesarealer gradvis fylles med sykler, barnevogner, møbler, søppel, esker og andre gjenstander.
Det kan virke uskyldig.
Problemet oppstår når en brann eller røykutvikling gjør at mennesker må evakuere raskt.
Forskrift om brannforebygging stiller krav til at den som bruker byggverket skal sørge for at rømningsveiene opprettholder sin funksjon, blant annet at fremkommeligheten ikke reduseres.
Derfor bør styret ikke bare spørre:
«Har vi rømningsveier?»
Det riktige spørsmålet er:
«Fungerer rømningsveiene slik de skal – i praksis?»
3. Brannslukkere og røykvarslere finnes – men hvem følger dem opp?
Det er lett å tenke at brannsikkerheten er ivaretatt fordi bygget har røykvarslere og brannslukkere.
Men utstyret må også være riktig plassert, fungere som forutsatt og følges opp med kontroll og vedlikehold.
DSB presiserer at anskaffelse, plassering, kontroll og vedlikehold av røykvarslere og slokkeutstyr er eierens ansvar. I borettslag og sameier er det styret som representerer eier, samtidig som den enkelte beboer kan ha praktiske oppgaver knyttet til utstyr inne i boenheten.
For styret er det derfor viktig å vite:
Hva har vi kontrollert?
Når ble det kontrollert?
Hva ble resultatet?
Hvilke avvik ble funnet?
Hvem har ansvaret for oppfølging?
Når skal neste kontroll gjennomføres?
Det er forskjell på å ha brannutstyr og å ha kontroll på brannutstyret.
4. Brannskiller kan være svekket etter oppussing og installasjonsarbeid
Dette er et område mange styrer ikke tenker over før det blir et problem.
Bygninger inneholder en rekke branntekniske konstruksjoner som skal bidra til å begrense spredningen av brann og røyk.
Over tid kan det bli gjort oppussing, boring, installasjon av kabler, rørarbeid eller andre endringer.
Da kan det oppstå åpninger eller andre forhold som påvirker brannsikkerheten.
Det kan være vanskelig å oppdage med et utrent øye.
Derfor bør styret ha et bevisst forhold til hva som skjer med byggets branntekniske konstruksjoner – ikke bare hvordan de så ut da bygget var nytt.
5. Styret vet ikke hvilke avvik som fortsatt står åpne
Et avvik i seg selv trenger ikke være det største problemet.
Det farlige er når avviket blir liggende.
Et typisk scenario kan være:
Kontroll → avvik oppdages → rapport mottas → saken havner i styrets innboks → tiden går → ingen vet om den ble utbedret.
Systematisk sikkerhetsarbeid handler nettopp om å ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler. DSB understreker også at det ikke er tilstrekkelig bare å lage rutiner – rutinene må faktisk iverksettes.
Et godt brannvernarbeid bør derfor ikke stoppe når kontrollrapporten er levert.
Styret bør ha oversikt over:
Hva er galt?
Hvor er det galt?
Hvor alvorlig er det?
Hvem skal rette det?
Når skal det være ferdig?
Er det dokumentert at det er rettet?
6. Styret vet ikke hvem som har ansvar for hva
I et borettslag eller sameie kan brannsikkerheten involvere mange aktører:
styret
beboere og seksjonseiere
vaktmester eller driftsansvarlig
forretningsfører
elektrikere
leverandører av branntekniske installasjoner
andre håndverkere og entreprenører
Det kan derfor bli uklart hvem som faktisk skal gjøre hva.
DSB skiller mellom eierens ansvar for byggets brannsikkerhet og brukerens ansvar for brannsikker bruk. Eier kan avtale at andre utfører oppgaver, men det fritar ikke nødvendigvis eieren for sitt ansvar overfor brannvernmyndighetene.
For styret er derfor en tydelig ansvarsfordeling viktig.
7. Styret har aldri fått en uavhengig vurdering av helheten
Mange borettslag og sameier har enkeltstående kontroller.
Brannalarmanlegg blir kontrollert.
Slokkeutstyr blir kontrollert.
Kanskje sprinkleranlegg blir kontrollert.
Men hvem ser på helheten?
Det er forskjell på å kontrollere enkeltkomponenter og å få en samlet oversikt over hvordan brannsikkerheten faktisk fungerer i bygget.
En helhetlig gjennomgang kan avdekke forhold som ellers faller mellom flere fagområder.
Og det er nettopp her et eksternt blikk kan være verdifullt.
Så – har styret egentlig kontroll?
Det er ikke forventet at styreledere skal være branntekniske eksperter.
Men styret bør vite hva som er kontrollert, hva som er avdekket, hva som må utbedres og hvordan arbeidet dokumenteres.
DSB beskriver systematisk sikkerhetsarbeid som en struktur av blant annet mål, planer, tiltak og rutiner. Formålet er å bidra til at byggverket blir kontrollert, vedlikeholdt og oppgradert slik at sannsynligheten for brann reduseres og konsekvensene begrenses dersom en brann oppstår.
Det viktigste spørsmålet er derfor ikke:
«Har vi brannvern?»
Men:
«Kan vi dokumentere at vi har kontroll?»
Brannkontroll Norge kan hjelpe styret med å få oversikten
For et styre kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne.
Brannkontroll Norge kan bistå borettslag og sameier med å gjennomgå brannsikkerheten, identifisere avvik og mangler og gi styret en oversikt over hva som bør følges opp.
Målet er enkelt:
Styret skal vite hva som er i orden, hva som ikke er i orden – og hva som bør gjøres videre.
En kontroll gir ikke bare styret en rapport.
Den gir styret et bedre grunnlag for å prioritere tiltak, følge opp avvik og dokumentere det systematiske brannvernarbeidet.
Er dere sikre på at styret har kontroll?
Hvis styret er usikre på om brannsikkerheten er tilstrekkelig dokumentert og fulgt opp, kan en gjennomgang være et godt sted å starte.
Ta kontakt med Brannkontroll Norge for en uforpliktende vurdering av hva deres borettslag eller sameie bør ha kontroll på.